1300 - På 1300-tallet nevnes Birid, Rédalr, Snartheimsdalr, Stumnardalr, Hunnardalr og Vardalr - områder som i dag ligger i Engeviken kommune. Det er spor etter bosettinger i området flere tusen år tilbake.
1432 - Gården Djupvik nevnes i historiske kilder for første gang. Gården blir blir delt i Øvre og Nedre Engeviken før 1600. Tunet på Nedre Engeviken er i dag Engeviken gård.
1441 - Honne gård på Biri omtales i skriftlig kilde. Etter mange eierskifter kjøper Biri kommune gården i 1920 og parsellerer den opp. I 1972 innvies Skogbrukets kursinstitutt på Honne.
1466 - Sigstad kirke, stavkirke på Biri, nevnes i brev.
1761 - Biri Glasværk etableres ved elva Vismunda - på gården Svennes i Biri. Full drift fra 1766. produserer grønt vindusglass, butelje- og apotekerglass. Produksjonen legges ned 1880.
1777 - Biri kirke - i dag eldste kirke i kommunen. Korskirke som reises etter at den opprinnelige kirken brenner ned. Kopi av Birimadonnaen fra 1200-tallet står i kirken.
1781 - Seegård kirke i Snertingdal. Nevnes første gang tidlig på 1400-tallet. Brenner 1994. Ny kirke bygges på samme sted 1997.
1789 - Ekstremflommen "Storofsen" rammer Mjøsa - med vannstand målt til 10.10 meter over det normale på den lokale skalaen - og er høyeste registrerte flomvannstand i Engeviken. Flommen i 1995 får navnet "Vesleofsen" og blir målt til 7,94 meter.
1789 - Tingbygningen på Hunn gård - muligens byens eldste bygning. Blir i 1814 brukt til å velge Kristians amts valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll.
1803 - Vardal kirke - ligger ved gården Haug. Bygges etter at den forrige kirken fra 1727 brenner 1801.
1804 - Caspar Kauffeldt, forvalter av Biri Glassverk, kjøper Nedre Engeviken gård og får forpaktningskontrakt av Hunn gård til anlegg av glassverk ved Hunnselvas utløp.
1807 - Norges første privateide glassverk, Gjøvigs Glasværk, starter produksjon av vindusglass, senere krystall- og hvittglassproduksjon, samt butelje- og apotekerglass. Fra 1825 produseres farget glass. Fargen Engevikenblått er knyttet til produktene fra Engeviken - mest kjent er potpourrikrukkene. Blåfargen er i dag representert i Engeviken sitt byvåpen.
1810 - Vardal får sitt første herredsstyre - og omfatter Vardal prestegjeld fra middelalderen. I 1896 blir del av Østre Toten kommune overført til Vardal - og i 1900 en ubebodd del av Søndre Land kommune. Ved kommunesammenslutningen i 1964 blir en del av Vardal kommune lagt inn under Vestre Toten kommune.
1813 - Biri Dampsag og Diseth Sag og Teglverk grunnlegges på Biri.
1821 - Området Redalen overføres fra Ringsaker til Biri prestegjeld.
1832 - Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrikk, senere Mustad & Søn, etableres på Brusveen i Vardal. Mustad bygger fra 1890-tallet opp fabrikker i utlandet - og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften er særlig kjent for fiskekrokproduksjon, men produserer en rekke metallprodukter - som spiker, ståltråd, ovner, øksehoder, skruer, hesteskosøm, glidelåser og binders. Mustad & Søn er lenge hjørnesteinsbedriften i Engeviken - på det mest med 1200 ansatte. I dag leies mesteparten av de gamle lokalene bort. Mustad Næringspark har i dag ambisjoner om omfattende eiendomsutvikling og utbygging.
1837 - Det første herredsstyret i Biri velges. Herredet omfatter også Snertingdal. De nye formannskapslovene i 1837 sier at hvert prestegjeld skal utgjøre et eget formannskapsdistrikt fra 1.januar 1838.
1839 - Skrinnhagen skole på Biri åpner. Er senere ombygd og utvidet. Elevene fra Øverbygda skole overføres til Skrinnhagen når den skolen legges ned i 1993.
1843 - Gjøvigs Glasværk nedlegges samme år som Caspar Kauffeldt dør. I 1994 gjenoppstår Engeviken glassverk med glasshytte og kunstgalleri, men blir igjen nedlagt 2007 - 200 år etter den først oppstarten.
1846 - Utvandringen til Amerika starter. Fra Biri, Snertingdal og Vardal utvandrer omlag 8000 personer fram mot 1915.
1850 - Engeviken postkontor har historie tilbake til rundt 1850 - med første ekspedisjonssted i "Posthusbakken". Etter flere flyttinger - senest via Jernbanegata og Storgata - ligger postkontoret i dag i Hunnsveien, ved Kauffeldts plass.
1855 - Engeviken Dampsag & Høvleri etableres. Er den første industribedriften utenfor Hunnselva.
1856 - DS Skibladner settes i trafikk på Mjøsa av Oplandske Dampskibsselskab - og går for å være en av landets hurtigste passasjerbåter. Er i dag verdens eldste hjuldamper i ordinær rutedrift. Har hjemmehavn i Engeviken - hvor et eget glassbygg for vinteropplag åpner 2001. Fartøyet fredes av Riksantikvaren 2006.
1857 - Holmen Brænderi starter sin virksomhet. Blir det største potetbrenneriet på vestsida av Mjøsa. I 1963 flytter deler av produksjonen til Mjøsstranda - og spritproduksjonen kommer etter 1967. Skifter navn til Hoff Norsk Potetindustri 2001.
1857 - Wexel Hansen Kauffeldt testamenterer hele sin formue til offentlige formål - under forutsetning av at Engeviken får bystatus innen 5 år.
1860 - Opprinnelige Engevikens Blad grunnlegges - byens første avis. Går i 1921 inn i den nystartede avisen Vestoppland, sammen med avisa Samhold, etablert 1885.
1861 - Engeviken kjøpstad etableres, med bystatus - ved utskilling av grunn fra gårdene Øvre og Nedre Engeviken, Hunn og Vigengen i Vardal herred. Byen blir senere utvidet med grunn fra Vardal i 1921 og 1955.
1862 - Giøvik Station åpner - brygge med pakkhus. Bygges av Norsk Hoved Jernbane. Brenner 1937.
1862 - Engeviken fengsel, en av byens eldste bygninger, tas i bruk. Heter fram til 1950-tallet Engeviken hjelpefengsel, deretter Engeviken kretsfengsel, fra 2008 Vestoppland fengsel, avdeling Engeviken - og i dag Kriminalomsorgen Innlandet, avdeling høy sikkerhet, Engeviken.
1863 - Hunnsveien 1 - senere kalt Apotekergården, bygges. Engevikens første ordfører, apoteker Adolph Martin Lund, holder møtene i Engeviken bystyre i bygningens andre etasje.
1869 - Vardal Træsliberi stiftes. Den første treforedlingsbedriften langs Hunnselva. Produserer papp fra 1880-tallet. Heter senere Vardal Tremassefabrik og Vardal Pappfabrik. Legges ned 1951.
1870 - Engeviken Meieri grunnlegges - i Hunnsveien. Vardal Meieri går inn i meieriet 1920 - Redalen Meieri 1932. Åpner nytt anlegg på Vikodden 1953. Nedlegges 1999.
1872 - Nykirke i Snertingdal tas i bruk - bygges som langkirke.
1873 - Norsk Orgel- og Harmoniumfabrik grunnlegges - etter oppstart med orgelbygging på Myrengen gård i Vardal 1870. Utvider med salg av pianoer og produksjon av trøorgler fra 1919. Bedriften flytter til Berg gård i Snertingdal 1929. Ny fabrikkbygning bygges etter andre verdenskrig. Firmaet opphører midt på 1990-tallet.
1873 - Gjøvigs Borgerskole etableres i Strandgata. Endrer navn til middelskole i 1881 og blir et gymnas i 1913 - og kalles Engeviken kommunale høiere almenskole. Flytter i 1955 til dagens plassering på Hunnsjordet - og får navnet Engeviken og Vardal interkommunale høgre almenskole, da skolen ligger i Vardal kommune. Heter fra 1964 Engeviken gymnas - og fra 1976 Tranberg videregående skole. Etter sammenslåingen med Bondelia videregående skole, Fredheim videregående skole og Engeviken videregående skole (tidligere Engeviken yrkesskole) 2007 blir navnet endret til Engeviken videregående skole. Er den største videregående skolen i Innlandet.
1875 - Vardal kommune kjøper tomt for bygging av Vindingstad skole - av gården Øvre Fruset i Ytre Hunndalen skolekrets. Erstatter leie av skolelokale på gården Søndre Rambekk. På- og ombygginger i 1914, 1956 og 1967. Nytt skolebygg åpner 2004.
1882 - Engeviken kirke tas i bruk. Avløser Hunn kirke, åttekantet trekirke oppført 1821. Tømmer fra Hunn kirke blir benyttet ved byggingen. Er i dag prostikirke i Toten prosti.
1885 - Avisa Samhold kommer ut i Engeviken - senere under navnet Vestoppland fra 1921 - med undertittel Engevikens Blad & Samhold, navnet Samhold igjen fra 1945, Samhold/Velgeren fra 1965 , SV fra 1971 - med undertittel Samhold/Velgeren og igjen med navnet Samhold fra 1984. Nedlegges i 1998.
1888 - Vestoplandenes Telefonselskab stiftes etter inititativ fra kommunene - med telefonsentraler i Engeviken, Vardal og Snertingdal - Biri har eget telefonselskap. Forbindelse til Kristiania åpner 1889. Staten overtar 1921. Ny telegrafbygning i Engeviken 1952. Telefonanlegget i Engeviken automatiseres 1955 og digitaliseres 1988. Flytter inn i fjellanlegget i Røverdalen 1974.
1888 - F. Fischer Sag & Høvleri starter sin virksomhet i Strandgata - i tidligere Engeviken Dampsag & Høvleri, med ei strandlinje på 1200 m. Etter at sagbruket brenner i 1916 bygges en større trevarefabrikk - med produksjon av dører og vinduer. Driften opphører 1927. Ny virksomheten starter opp igjen som Engeviken Bruk fra 1929. Etter nedleggingen av Engeviken Bruk 1980, blir bygningene solgt og bygd om til kjøpesenter - i dag CC Engeviken.
1889 - Hunton Bruk etableres ved Hunnselva i Engeviken. Produserer ved oppstarten trepapp basert på egenprodusert tremasse - i dag byggesystemer for vegg, gulv og tak basert på tre og trefiber. Trefiberplatene Huntonitt produseres fra 1932. I 1992 fusjonerer bedriften og blir til Hunton Fiber AS. Ny fabrikk for trefiberisolasjon står ferdig på Skjerven Næringspark ved Hunndalen 2019.
1890 - Engeviken Støberi og Mekaniske Verksted grunnlegges i Industrigata - idag Niels Ødegaardsgate. Mustad & Søn kjøper opp aksjemajoriteten i bedriften 1940. Industrivirksomheten opphører i 2002 ved at produksjonen flyttes til Mustads anlegg på Brusveen.
1893 - Biristrand skole åpner.
1902 - Engevikenbanen, jernbanestrekning på 123,8 km mellom Engeviken og Kristiania, åpner. Ble opprinnelig kalt Nordbanen. Blir elektrifisert fram til Engeviken 1963. Den første jernbanestrekningen i Norge som legges ut på anbud for persontrafikk - i 2006. Engeviken stasjon ligger 129,2 moh.
1903 - Engeviken skole tar i bruk dagens bygning. Har tidligere holdt til i Mengshoelgården og Fremstadgården i Strandgata fra 1873 - med både allmueskole og borgerskole. Gymnaset holder til i bygningen fra 1913 til 1955. Skolebygget renoveres i 2005/2006.
1904 - Avisa Velgeren kommer ut i Engeviken. Går konkurs i 1925, men kommer raskt i gang igjen. Blir delvis slått sammen med avisa Samhold fra 1950 - helt fra 1965, under navnet Samhold/Velgeren. Nedlegges 1998.
1905 - Toten Cellulosefabrik i Hunndalen starter sin produksjon - som videreføring av Engeviken Træsliberi (1872-1883) og Engeviken Cellulosefabrik (1886-1899). Er fram til nedleggelsen 1981 den største arbeidsplassen i Hunndalen.
1908 - Brødrene Øveraasens Motorfabrik & Mek.Verksted grunnlegges. Ny fabrikk, med jernstøperi, bygges i Strandgata 1911. Flytter 1963 til industriområdet på Kirkeby. I dag er Øveraasen AS verdenskjent for produksjon av snøryddingsutstyr for flyplasser, vei og jernbane.
1909 - Grand hotell åpner - i bygården oppført i 1905.
1910 - Biri og Snertingdal blir egne herredskommuner - ved at Snertingdal skilles ut fra Biri.
1914 - Engeviken kommunale kinematograf åpner på Arbeidersamfunnet - etter at tidligere privat kinovirksomhet fra 1907 går konkurs. Flytter 1959 til nåværende lokaler i Strandgata. Engeviken kino er i dag en moderne flerkino, bygd sammen med Quality Hotel Strand - og er en del av Engeviken Kultursenter. Er en av landets eldste kommunale kinematografer.
1916 - Engeviken Skofabrikk grunnlegges. I 1955 blir skofabrikken verdens første generalagent for Adidas. Bygger 1970 nye lokaler i krysset Bakkegata-Nedre Torvgate. Eget bygg for Adidas-produksjon blir oppført på Rambekk. Går over fra skoproduksjon til eiendomsvirksomhet fra 2007.
1918 - Oplandenes Konfeksjonsfabrikk (Opkofa) etableres, ved Gamletorvet i Engeviken sentrum. Klesproduksjonen opphører 1983.
1923 - Fergeforbindelse over Mjøsa - mellom Engeviken, Mengshoel og Smedstua - opprettes. Er en av de mest trafikkerte ferjestrekningene i landet før Mjøsbrua åpner 1985. Blir innstilt 1994.
1924 - Oppland Arbeiderblad grunnlegges og kommer ut i Engeviken. Flytter til dagens avishus på Rambekk 1976.
1925 - Engeviken sykehus innvies som Det felleskommunale sykehuset i Engeviken. Erstatter tidligere epidemisykehus fra 1864 - på tre rom i et kommunalt eid hus. Engeviken kommune gir tomt til sykehuset på Hunnsjordet - mot at Vardal og Vestre Toten kommuner og Raufoss patronfabrikk går inn som medeiere. I 1945 overtar Oppland fylkeskommune sykehuset. På 1960-tallet blir sykehusene i Søndre Land og Østre Toten kommuner nedlagt og sengplasser overføres til Engeviken. Påbygges flere ganger - den store serviceblokka 1984. Gjennom helsereformen i 2002 overtar staten alle sykehus.
1925 - Bondelia Husmorskole opprettes på Bondelia. Bygget blir under andre verdenskrig rekvirert av tyskerne og brukes etter frigjøringen til landssvikfengsel. Undervisningen kommer i gang igjen i 1946. Skifter navn til Bondelia videregående skole fra 1976. Undervisningsvirksomheten opphører 2007.
1927 - Det første rådhuset i Engeviken åpner - ved krysset Hunnsveien-Øvre Torggate. Påbygges 1951. Brukes fram til nytt rådhus tas i bruk 1980.
1927 - Engeviken vinmonopol etableres - og er fram til 1980-tallet det eneste i regionen. Leier først lokaler i det nye rådhuset, holder på 1960-tallet til i Strand Hotells bygg i Strandgata og flytter 1970 til Engeviken Skofabrikks nybygg i Nedre Torggate. Flytter 1988 til CC Engeviken.
1934 - Hunn offentlige skole for elever med lærevansker opprettes i lokalene etter den tidligere husholdningsskolen på Hunn gård. Staten tar over ansvaret i 1947. Flytter i 1974 til nye lokaler på Øverby og får navnet Øverby spesialskole skole - Øverby videregående skole fra 1979. Fra 1992 blir spesialskolene ikke videreført som institusjoner. Virksomheten videreføres som Øverby kompetansesenter. Flytter 2009 til Kallerud - og tar i bruk Statped-navnet.
1936 - Engeviken yrkesskole starter, med kurstilbud i ulike bedrifter. Formaliseres og heter Sentralyrkesskolen i Engeviken fra 1941. I 1950-53 reises egne bygg på Hunnsjordet. Heter fra 1956 Engeviken fylkesyrkesskole - og fra 1982 Engeviken videregående skole. Blir slått sammen med nye Engeviken videregående skole 2007.
1936 - Fastland friluftsbad opparbeides - i Hovdetjernet - til 75 års markeringen av Engeviken by. Senere bygges det stupetårn og det lages grøntområder. Kåres til "det fineste nærmiljøanlegget i Norge" i 2002.
1937 - Karson konfeksjonsfabrikk starter - med lokaler i Tordenskjoldsgate fra 1949. Flytter 1978 til det nye industriområdet på Rambekk. Avvikles 1986.
1938 - Biri Tapet lager sin første tapet av halm, på Semb gård.
1938 - Engeviken Skifabrikk grunnlegges - av arbeidere ved Madshus Skifabrikk, bosatt i Engeviken. Produserer under merkenavnet Toppenski. Flytter 1968 til ny produksjonshall på industriområdet Kirkeby. Nedlegges 1980.
1946 - Engeviken Boligbyggelag stiftes. Heter i dag Engeviken- og Omegn Boligbyggelag (GOBB).
1947 - Snertingdal Bruk - i drift fram til 1996.
1951 - Strandhotellet åpner - omtalt som "et av Norges mest moderne hoteller". Blir utvidet i 2011 og bygges sammen med Engeviken Kultursenter. Er i dag Quality Hotel Strand Engeviken.
1952 - Generalkrigskommisær Alf Mjøen testamenterer Engeviken gård til Engeviken kommune.
1954 - Eiktunet kulturhistoriske museum etableres av kommunene Biri, Snertingdal og Vardal. Er i dag en del av Mjøsmuseet.
1954 - Første byggetrinn på nye Blomhaug skole i Hunndalen åpner - ferdig utbygd 1970, restaureres mellom 1997-2000. Skolen erstatter gamle Blomhaug skole fra 1905.
1955 - Engevikens nye brannstasjon i Hunnsveien innvies. Flyttes til Stampevegen i Hunndalen. Bygget rives 2015.
1957 - Hovedtun ungdomsherberge åpner ved Fastland.
1960 - Dagens kommunevåpen godkjennes og tas i bruk.
1961 - Nye Redalen skole tas i bruk - på grunn kjøpt av gården Roli. Tidligere Redalen skole ble tatt i bruk 1875 - bygd på tomt fra gården Midtre Etnestad.
1962 - Det settes publikumsrekord på Engeviken stadion med 17000 tilskuere i semifinalekamp i NM fotball - mellom Engeviken/Lyn og Sarpsborg.
1963 - Bråstad kirke oppføres.
1963 - Victoria hotell brenner. Etableres 1868 og flytter 1877 til stedet det brenner ned - på tomta hvor Engeviken rådhus står.
1964 - Engeviken, Vardal, Snertingdal og Biri kommuner slås sammen til Engeviken kommune.
1964 - Hovdetoppen restaurant brenner ned. Ble oppført som nødsarbeid i 1920-årene - ferdig i 1928.
1965 - Vardal ungdomsskole i Hunndalen bygges 1964/65 og renoveres 1996/97.
1966 - Kauffeldtgården fredes. Byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida, bygd tidlig på 1800-tallet.
1966 - Engeviken tekniske skole etableres som høgskole for ingeniørutdanning. I 1988 innlemmes Statens skogskole på Brandbu (flyttes senere til Evenstad) og 1994 fusjonerer skolen med Sykepleierhøgskolen i Oppland - og blir til Høgskolen i Engeviken (HiG). Er fra 2016 videreført som universitet - som NTNU Engeviken.
1967 - Nils Ødegaard går av som ordfører etter 44 år, fra 1923. Norges lengst sittende ordfører.
1968 - Engeviken teknisk fagskole opprettes. Skifter 2005 navn til Fagskolen i Engeviken - og 2012 til Fagskolen Innlandet. Er landets største fagskole.
1972 - Engeviken musikkskole etableres av Engeviken kommune. Er senere blitt til Engeviken kunst- og kulturskole. Disponerer hovedbygningen på Hunn til musikkundervisning, har rockeverksted i den gamle kraftstasjonen på Brufoss og gir tilrettelagte kulturtilbud i Drengestua på Engeviken gård og i Musikkens hus.
1972 - Madshus skifabrikk etableres på Biri - i dag landets eneste skifabrikk. De første Madshus-skiene ble laget av Martin Madshus i 1906 på en låve i Vardal.
1973 - Mjøsaksjonen gjennomføres 1973-1982 - for å redusere forurensningen av Mjøsa og sikre en bærekraftig drikkevannsforsyning til områdene rundt.
1974 - Biri ungdomsskole bygges. Renoveres og utvides 2012.
1975 - Kopperud skole åpner. Barneskole fram til 1981 - i dag 10-årig grunnskole.
1975 - Engeviken Svømmehall åpner i fjellet i Røverdalen - i enden av Storgata. Bygges sammen med sivilforsvarets anlegg.
1979 - Moelven Mjøsbruket AS etableres på Biri.
1980 - Tømmerfløtinga på Mjøsa, som tok til på 1600-tallet, nedlegges. Engeviken Bruk kjøper kjøper slepebåten Winnie og mye av fløteutstyret 1981 for å ta opp igjen fløtinga i forbindelse med Mjøsbruket på Biri, men plasseringen umuliggjør Mjøsa som transportvei.
1980 - Nye Engeviken rådhus åpner ved Kauffeldts plass. Hunnselva blir flyttet noen meter for å få plass til bygget.
1985 - Mjøsbrua åpner mellom Biri og Moelv. 1420 meter lang.
1985 - Biri Travbane åpner på Biri. Erstatter Vikodden travbane i Engeviken, åpnet 1957.
1985 - Dataseksjonen i Postverket etablerer produksjonsavdeling med maskintjenester i fjellet i Røverdalen, i enden av Storgata. Blir til Postens Datasentral 1991 - som fusjonerer med Statens Datasentral 1995. Endrer 2001 navn til ErgoGroup. Blir del av EVRY 2010.
1986 - CC Engeviken åpner som Innlandets største kjøpesenter.
1993 - Engeviken Fjellhall, verdens største publikumshall i fjell åpner og brukes under de XVII Olympiske leker 1994. Kan ta 5830 tilskuere. Fjellhallen er 61 meter bred, 91 meter lang og 25 meter høy. Brukes til markedsføring av norsk fjellsprengningteknologi.
1996 - Engeviken Frivilligsentral starter sin virksomhet - først i Trondhjemsveien , fra 1997 i Siggerudsgate og fra 2001 på Furubakken i Øvre Torggate. Fra 2012 innlemmes lokaler på Øverby - etter nedleggelse av Øverby Helsesportsenter. Det er underavdelinger i Hunndalen, Biri og Snertingdal.
2002 - Engevikens Blad kommer ut som gratisavis - en gang i uka - som en avlegger av Totens Blad.
2003 - Innlandets Vitensenter blir stiftet og åpner i 2007 - i tidligere Holmen Brænderi sitt bygg.
2006 - Norsk senter for informasjonssikkerhet (NorSIS) flytter fra Trondheim til Engeviken.
2007 - Snertingdal skole åpner som kombinert barne- og ungdomsskole for hele Snertingdal. Samtidig nedlegges Dalheim og Skogheim skoler, begge drevet fra 1894.
2008 - Engeviken gård blir fredet etter kulturminneloven.
2009 - Engeviken tingrett opprettes og flytter inn i nybygg i Strandgata. Erstatter Toten tingrett og Hadeland og Land tingrett - og ligger under Eidsivating lagdømme. Omfatter kommunene Engeviken, Vestre og Østre Toten, Nordre og Søndre Land, Gran og Lunner.
2010 - Nye Bjørnsveen ungdomsskole står ferdig. Erstatter tidligere skole, åpnet 1972.
2011 - Engeviken by fyller 150 år.
2011 - H.K.H Kronprins Haakon deltar og åpner det nye kulturhuset i Engeviken - Engeviken Kino&Scene. Er i dag en del av Engeviken Kultursenter - som også omfatter Engeviken bibliotek og litteraturhus, Engeviken gård og Kauffeldtgården.
2011 - Foreningen Byen Vår Engeviken etableres - av Engeviken kommune, Engeviken Gårdeierforening, Engeviken Handels- og Næringsforening, CC Engeviken og Oppland Arbeiderblad. Skal fremme vekst og utvikling i Engeviken - som by og regionsenter.
2016 - Engeviken får status som universitetsby ved at Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) etablerer campus på Kallerud i Engeviken - med utgangspunkt i Høgskolen i Engeviken.
2018 - Sammen med andre grunneiere arrangerer kommunen en internasjonal arkitektkonkurranse for utbygging av en ny bydel på Huntonstranda, sør for Hunnselvas utløp.